Tar jeg vare på kroppen min?

I Kveldens episode av Happy Go Lucky, så begir meg ut på neste leveregel, som handler om å ta vare på kroppen.

Dette er en ting jeg mildt sagt alltid har vært dårlig på. Eller det vil si, ikke alltid. Jeg kommer fra en veldig aktiv og sporty familie. Du vet sånn «opp og hopp, nå skal vi ut å gå 100 mil på ski og være ute i 20 minusgrader hele dagen!». Der har du oppveksten min. Og med en pappa som hadde fotballdilla, så ble det til at jeg startet med fotball i veldig tidlig alder. Jeg begynte da jeg var 5, og holdt på helt til jeg ble 18. Så i ungdomsårene mine så trente jeg faktisk rundt fire ganger i uka. Men det fikk en brå slutt. Den dagen jeg flytta ut hjemmefra og det ikke lenger var noen som sørget for at jeg kom meg på trening, så var det takk og farvel til fotballen. Jeg hadde egentlig bare tenkt til å ta en liten treningspause, men plutselig har det gått 12 år, gitt.

Jeg har trent sporadisk, men det har blitt veldig veldig lite i mitt «voksne liv». Dette er ikke noe jeg er stolt av, fysisk aktivitet er viktig for oss. Så hvorfor har det blitt sånn? Det spørsmålet har jeg stilt meg sånn ca ukentlig de siste åra. For inni meg har jeg jo egentlig veldig lyst. Jeg har ikke lyst til å være hun som blir andpusten av å gå opp en trapp, eller som ikke orker å spille volleyball på stranda om sommeren. Men hver eneste gang jeg setter i gang et lite treningsprosjekt, så faller det i grus etter en uke eller to.

Jeg vil ikke skylde alt på krystallsyken, men det spiller helt klart inn i min mislykka treningshistorie. Den sykdommen/tilstanden stjeler så utrolig mye energi. Jeg må veldig ofte droppe enkle ting som en bursdag eller en venninnekveld, og da er det jo klart at trening blir ganske utfordrende. Men jeg mener det burde være mulig å få til noe form for fysisk aktivitet i perioder likevel, så jeg kan ikke alltid bruke krystallsyken som en unnskylding. Så hva er grunnen da? Er jeg lat? Jeg føler meg ikke lat oppi hodet mitt. Det var veldig rart beskrevet, men inni meg så føler jeg meg som en person som vil mye, jeg bare får det ikke alltid til.

Men uansett så er fysisk aktivitet noe jeg lenge har hatt et ønske om å bli bedre på. Det med et sunt kosthold derimot, det er det verre med. Jeg er selvfølgelig opptatt av å få i meg grønnsaker og vitaminer osv, men la oss si det er på et litt lavt nivå. Jeg vil si jeg spiser helt vanlig mat, med litt ekstra attåt. Jeg elsker jeg å kose meg! Jeg blir litt trist når jeg ser, leser eller hører om de som har et veldig strengt kosthold og nesten aldri unner seg kos. Når det er sagt så har nok jeg kost meg litt for mye, og sånn helsemessig så er ikke det alltid like bra heller.

Disse litt dårlige vanene som jeg beskriver over forsterkes i de periodene jeg har slitt med depresjon. Som mange kanskje vet er det ekstremt vanskelig å ha noe som helst form for gode vaner eller rutiner når det er veldig mørkt i hodet. Det er det heller ingen som forventer av oss. Men det å ta vare på kroppen har en positiv effekt også på vår mentale helse.  Det lærer jeg (og forhåpentligvis dere) mer om i kveldens episode.

Men har jeg klart å holde på det? Etter episoden er vist i kveld, så skal jeg fortelle og både det jeg lærte, og ikke minst hvordan det står til i dag.

Se episoden i kveld kl 22.15 på TV2 🙂

Se kommentarene

Legg inn en kommentar