«Sommerkroppen»

Det var det programmet jeg egentlig skulle lage høsten 2015. Alt var planlagt og det var bare noen uker til vi skulle begynne å filme. Jeg var livredd. Livredd for å ikke få det til. Vanligvis elsker jeg å kaste meg ut i ting, helt uredd. Min holdning til livet og jobben og alt er «jaja det går sikkert fint, det er jo bare å gjøre så godt jeg kan». Men nå var det annerledes. Det hadde vært annerledes en gang før også. Men det var tre år siden, og jeg trodde ikke det skulle bli annerledes igjen.

«Sommerkroppen» skulle handle om kroppspress Skal ikke gå for mye inn på konseptet, men som endel av programmet skulle jeg igjennom et ganske ekstremt treningsopplegg. Men hvordan i helvete skulle jeg klare det?? Innerst inne så visste jeg at jeg ikke kom til å få det til. Til alle andre sa jeg «jojo det kommer til å gå helt fint, jeg kommer garantert til å klare å gjennomføre det». Men jeg visste at det ikke var sant.  Der og da klarte jeg såvidt å karre meg ned på kontoret et par timer om dagen for å være med på planleggingen. Jeg var deprimert og jeg hadde angst.

De andre i «Sommerkropp»-redaksjonen visste det. Jeg klarer ikke å holde noe som helst for meg selv egentlig, og i hvert fall ikke noe så stort som en depresjon. En dag sa en i redaksjonen «tenk om vi kunne lagd et program om det a, om depresjonen din». Den tanken klarte jeg ikke å slippe. Det var jo genialt! For det første ville jeg slippe å skjule depresjonen min og presse meg gjennom et program jeg mest sannsynlig ikke kom til å klare å gjennomføre, for det andre kunne jeg snakke om noe som kanskje er enda viktigere enn kroppspress – nemlig psykisk helse.

I dagene som gikk pratet jeg om det med alle i redaksjonen. Alle var enige om at det var en dritgod idé, men at «det går jo ikke an å bytte konsept få uker før man skal i gang med produksjon». Men jeg hadde fått blod på tann og foreslo at jeg selv kunne ringe sjefen i TV2. Med skjelvende hender og enda mer skjelvende stemme, ringte jeg Trond Kvernstrøm og forklarte så godt jeg kunne. Jeg sa ingenting om jeg ikke kom til å klare å lage «Sommerkroppen», jeg sa bare at vi har kommet opp med et kanskje enda bedre konsept. Overraskende nok sa han ja til at vi kunne få komme opp på et møte og presentere ideen.

Pulsen min har aldri vært så høy som da vi gikk inn på det møterommet for å overbevise Trond og TV2. Jeg tror jeg så rolig ut på utsiden, men på innsiden var det fullstendig kaos. « Hva hvis de sier nei? Da går hele karrieren min til helvete». De sa JA.

15 Kommentarer

15 kommentarer til ««Sommerkroppen»»

      1. Hihi, så bra ❤ Har fulgt deg siden du dukket opp på skjermen på insta ? Har selv hatt en fæl knekk. Man forstår ikke uten å ha opplevd selv. ?

  1. Dette ser jeg frem til å se?Det er så fint å belyse dette med angst og depresjon,utrolig mange sliter med dette uavhengig av hvem man er og hva man gjør.Kan ramme alle .Kjempeflott??

  2. Så tøff du er! Har selv hatt en tøff periode med mye angst den siste tiden, og vet hvor viktig det er å sette fokus på dette! Gleder meg til å se serien. Stå på og lykke til videre! <3

Legg inn en kommentar