Mestringsfølelse

Hei dere. Her kommer en liten oppdatering fra verdens mest ustabile blogger. Hadde liksom tenkt å legge ut noe hver dag, men det har jo sklidd litt ut kan du si. Synes det er litt slitsomt å ha det hengende over seg hvis det er lov å si. Samtidig så er det jo veldig fint å ha et sted å skrive og utdype ting fra serien og andre ting jeg tenker på. Tror kanskje jeg stiller litt for høye krav hva angår innhold på bloggen. Føler at tekstene må være betydningsfulle og forseggjorte. Kanskje det blir lettere hvis jeg senker kravene litt, og bare rabler ned det jeg tenker på?

Jaja. I helgen har jeg vært på hyttetur med venninnegjengen. Det er en sånn type aktivitet jeg ofte sier nei til fordi jeg er i dårlig form. Denne gangen hadde jeg bestemt meg for at jeg skulle bli med uansett. Fy sytten så glad jeg er for at jeg ble med! Jeg overtenker ofte sånne ting også. Tenker at det er viktig at jeg er i god form, hvis ikke så blir det bare slitsomt og stressende å være med på noe sosialt. Det stemmer jo egentlig ikke. Jeg har verdens fineste venninner som ikke krever noe som helst av meg, og som respekterer at jeg ikke alltid kan være «meg selv».

Jeg gruet meg faktisk litt på forhånd. Alle jentene skulle ha med seg ski, og det var mye snakk om denne skigåingen. Jeg ble stressa for at jeg ikke skulle klare å gå sammen med de andre eller at jeg ikke skulle være i form til å bli med i det hele tatt. Jeg vet ikke hvorfor det er så mye angst knytta til det for min del, men det er vel kanskje det at det blir en påminnelse om at jeg ikke får til det «alle andre» gjør, og at jeg ikke alltid kan gjøre de tingene som jeg vil inni meg.

Selvom jeg var svimmel som en karusell på lørdag, så bestemte jeg meg for å bli med de andre en liten tur. Planen var å gå rundt 15 min også snu og gå tilbake. Men tror dere ikke jeg ble med på hele turen a??:D Jeg holdt på å gi meg ganske tidlig, men så tenkte jeg pokker heller! Vi gikk i rolig tempo, og selvom jeg slet litt med balansen, så gikk det stort sett ganske bra. Det var skikkelig deilig å føle at jeg gjorde noe «normalt» sammen med resten av gjengen. Vi gikk bare 8 km, men det ga meg ordentlig mestringsfølelse. Jeg ble motivert til å ville gå litt mer ut av komfortsonen fremover, og til å være litt mer aktiv selvom formen er middels. Det verste som kan skje er jo at jeg ikke får det til hver gang, men det er jo egentlig bedre å prøve enn å ikke gjøre noen ting.  Tusen takk til verdens beste venninner som alltid tar hensyn og motiverer meg til å få til ting <3

5 Kommentarer

5 kommentarer til «Mestringsfølelse»

  1. Hei!

    Interessant at du skriver at du stiller litt for store krav til deg selv. Det syns jeg du skal forsøke å legge fra deg med det samme – du gjør en kjempejobb, Ida 🙂 Jeg har nettopp startet en blogg om min personlige kamp i forhold til psykiske lidelser, og dagens innlegg handler nettopp om å gi litt mer faen – og viktigheten av galgenhumor når det stormer som verst.

    Sjekk den gjerne ut:

    http://www.krigeren.blogg.no

    Heier på deg, Ida! 🙂

  2. Hei Ida! Jeg pleier normalt ikke skrive i kommentarfelt, men nå MÅ jeg skrive noe fint til deg. Har sett de to første episodene av Happy. Må si at jeg synes det var et veldig varmt og fint program. Den ærligheten du viser skiller seg ut, for du står midt i stormen i mens kamera går. Tusen takk! Hadde jeg tilfeldigvis møtt deg på gata hadde jeg løpt bort og gitt deg en stor bamseklem 🙂

  3. Tusen takk for fin serie, Ida 💖 Ærlig og flott. Ingen forventer at du skal skrive hver dag. Tenk på deg selv, du skylder ingen noe.
    Igjen; tusen takk for et flott program. Du gjorde en kjempeinnsats 💖 Veldig tankevekkende og lærerikt.

    Klem Linn

  4. Hei Ida!

    Følger deg på snap og synes du spiser så ekstremt usunt:p Har du ikke tenkt tanken på hva et annerledes kosthold og livsstil kunne gjort med krystallsyken og psyken? Det kan jo nesten se ut som du ikke prøver å få det bedre når du ikke optimaliserer ting som åpenbart burde blitt gjort noe med. Men det er kanskje det som er i depresjonens natur, tiltaksløshet og liten evne til å gjøre konstruktive valg?

    Det er ikke ment som kritikk, mer som et spørsmål og undring over noe jeg ikke forstår:)

    Håper du får en fin vår, med eller uten potetgull;)

  5. wow, begynt å blogge nå? <3<3 du ser bra ut til og spise en potet gull pose om dagen 😉 (sett reprise av prosjekt perfekt) :p 😀 kleeem!!

Legg inn en kommentar