Leveregel nr 2: #FAIL

Da vi spilte inn Happy Go Lucky, så var jeg i ekstremt dårlig fysisk form. Jeg hadde nettopp vært gjennom en tung depresjon, og det å ta vare på helsa i en sånn periode, er vanskelig.

Etter å ha hørt Marianne fortelle om hvor viktig fysisk aktivitet var for vår mentale helse, var jeg ekstremt motivert til å ta tak i det. Jeg har prøvd så mange ganger før, men denne gangen var jeg så sikker på at jeg skulle få det til. Det starta veldig bra. Jeg fulgte Adrian sin treningsplan til punkt og prikke. Jeg kjente at det var en ekstrem påkjenning for en kropp som ikke hadde beveget seg på månedsvis, men var fast bestemt på å ikke la meg stoppe. Det viste seg at det var en feil avgjørelse å ikke bremse opp litt. Jeg tror kroppen min nærmest gikk i en slags sjokktilstand. I tillegg til at kroppen sa stopp, så kom det en skikkelig hard periode med krystallsyke. Det blir ikke nevnt i serien, fordi det ble for mye å forklare hele greia rundt krystallsyken i akkurat den episoden.

Skuffelsen over å ikke få det til denne ganger heller, slo meg skikkelig hardt i magen. Jeg hadde så ekstremt lyst, men nok en gang så kom den helvetes krystallsyken i veien for å la meg gjøre det jeg har lyst til i livet mitt. Nå renner faktisk tårene her jeg sitter. Jeg blir fortsatt skikkelig lei meg av å tenke på den følelsen jeg fikk når jeg skjønte at det ikke kom til å gå denne gangen heller.  Jeg høres kanskje sippete ut nå, men det har skjedd så mange ganger det at jeg må gi slipp på noe jeg virkelig ønsker, at det har blitt en veldig sår greie for meg.

Til tross for at det gikk rett til helvete, så lærte jeg veldig mye av å jobbe med denne leveregelen. For det første så må vi huske på at det er ekstremt individuelt hva vi kan forvente av en person når det kommer til å legge om til en mer aktiv livsstil. Vi må kjenne etter i oss selv når vi legger en plan, og ikke sammenligne oss med de rundt oss. For bestevennen din kan det være helt realistisk med 4 tøffe treningsøkter i uka, mens for deg kan det kanskje være mer logisk å starte med to små gåturer. Uansett så må vi starte i det små. Det er viktig når vi skal gjøre forandringer i livsstilen vår, er at vi gjør det gradvis. Ikke gå i nyttårsforsett-fella med full pupp fra dag én. Går vi ut for hardt, så er det stor sjanse for at vi slutter. Hvis du tenker at du har lagt lista lavt, legg den enda lavere. Flere vil sikkert være uenige med meg i dette, men jeg vet at det er et godt tips for mange av oss. Husk at bitte litt, er veldig mye bedre enn ingenting.

Så til det store spørsmålet: har jeg klart å holde på noe av det jeg lærte om å ta vare på kroppen? I slutten av episoden så snakker jeg om at jeg skal fortsette å gå turer, og at er en god start. Planen var altså å starte med tur, og så avansere med annen trening etterhvert. Den planen ble det strykkarakter på. Det ble aldri noe mer enn en gåtur i ny og ne etter innspillingen var ferdig. Men all lærdommen jeg tok med meg fra episoden sitter fortsatt friskt i minne, og det er heldigvis aldri for sent å prøve igjen. Denne gangen skal jeg  legge lista så lavt at ikke er mulig å faile selv på de aller tyngste dagene. Kan skrive mer om hva jeg ender opp med senere.

I morgen kommer det et nytt gjesteinnlegg fra psykologen min som forteller mer om hvorfor det å ta vare på kroppen er viktig for vår mentale helse, og ikke minst hvordan vi skal få til å gjøre forandringer.

 

 

 

19 Kommentarer

19 kommentarer til «Leveregel nr 2: #FAIL»

  1. Hei Ida. Jeg så snappen din om at episode to begynte 21:15, og jeg spratt opp av sengen for å få det med meg. Og tårene rant, jeg hulket ikke, men jeg kjente tårene trille nedover ansiktet. Siden september i fjor merket jeg at den normale hverdagen begynte å bli for tung, og at jeg ikke lenger klarte å henge med i studie mitt. I slutten av november tok jeg det valget å ta permisjon, og heller ikke ta de eksamene som var på høsten. Siden jeg heller ikke har bestått alle fagene i første året så fikk jeg ikke gå ut i praksis etter jul. Og nå prøver jeg som mest jeg kan å få en god rutine med lesingen for å ta noen ting i igjen. Men det er veldig vanskelig. Det med mestring har blitt veldig sårt for meg ettersom ønske om å få det til, folk som heier på meg er der, og allikevel føler jeg at jeg bare failer hver dag jeg ikke klarer å fullføre de målene jeg har satt meg selv. Så det hjalp å se 25 min om hvordan du har hatt det, og jeg skjønner at jeg må prøve å være litt mer snill mot meg selv, og innse at akkurat nå er jeg verken den personen eller på det stedet i livet mitt som jeg ønsker å være. Og det er greit det også.

    Stor klem fra en annen Ida

    1. Hei Ida! Det er viktig å være snill med seg selv, og det er viktig å forstå at man ikke er alene. Ta tiden til hjelp og prøv og bygg deg sakte opp igjen. Les gjerne det siste innlegget fra psykologen min og se om det er noen råd der som kan hjelpe. Lykke til! <3 Hilsen Ida.

  2. «Husk at bitte litt, er veldig mye bedre enn ingenting.»
    Kunne ikke vært mer enig!:)

    Kjenner meg veldig igjen i det du skriver, og det som kommer igjennom på TV-skjermen. Så takk for at du belyser er tema som aldri blir ferdigsnakka, for det er så viktig å fjerne tabuene rundt psykisk helse.
    Du gjør en strålende jobb, Ida!:)

  3. Jeg ble så matt i begynnelsen da jeg hørte deg si at du skulle klare det treningsopplegget. Dermed ikke så overraska at det ble feil, fordi det kan bli for mye, for fort, bare fordi man virkelig vil. Selv opplever jeg at slikt gjør treningsterskelen høyere, verre. Vi er, som du skriver, forskjellige. Det er ikke alltid gåtur er det man klarer, kanskje fordi det innebærer at du må la noen se deg utenfor det du føler deg trygg på at noen ser deg som. Glad du er så åpenhjertig i dette programmet. ❤️

  4. Hei! Jeg må først og fremst bare si at det står stor respekt av deg og din åpenhet i den nye serien din! Når jeg leste at du hadde slitt med depresjoner så ble jeg faktisk veldig overraska, fordi du alltid ser så blid og fornøyd ut. Men etter hvert så har også jeg innsett at angst og depresjon ikke alltid vises på utsiden.
    Jeg berømmer deg for å virke som en person som gir litt faen og ikke bryr seg om hva andre mener. I den forbindelse vil jeg spørre deg om hva dine tanker er i forhold til kropp og utseende? Jeg selv er en person som har litt ekstra fett på kroppen, men vil ikke si at jeg er veldig overvektig. «Idealvekten» min hadde nok vært 10 kg mindre enn det jeg er nå. Jeg tenker på det hver dag at jeg har lyst til å bli mer fit og enkelte dager klarer jeg fint å holde meg unna usunn mat, mens noen ganger sklir det bare litt ut (tenker mest på helgene) og jeg tenker «lev livet og nyt god mat». En annen ting som gjør at jeg vil gå ned i vekt er at alle vennene mine og alle i omgangskretsen min er relativt tynne og fit og bruker str XS og S, mens der kommer jeg som bruker str L og ikke kan byttelåne klær med de andre vennene mine. Jeg er 18 år så dette er nok et tema mange snakker om. En annen grunn til at jeg ikke føler meg helt komfortabel i kroppen min er fordi jeg føler at jeg ser «stygg» og lite tiltrekkende ut. Ingen gutter vil ha ei lubben jente liksom (..,føler jeg). Og det forklarer vel også hvorfor jeg er jomfru i en alder av 18. For å avslutte denne lange kommentaren, så spør jeg deg som har litt lengre livserfaring om du har noen tips til hvordan man kan bli mer komfortabel med seg selv og se OK ut?
    Lykke til videre og stå på, flinke du!

    1. Hei Elise! I episode 3, som kommer på søndag så snakker jeg litt om dette med kroppspress, så følg med da 🙂 Kommer også til skrive her på bloggen om dette. Ønsker deg alt godt <3 Klem fra Ida.

  5. Vil sei at det står stor respekt av det du viser. Håpar du har det ok no og stå på vidare! Du er ein inspirasjon for oss andre som slit. Står stor respekt av det du gjer! Ser veldig opp til deg! Me får ikkje til alt i denne verda, og nederlag på nederlag er tungt, men sjå berre kor mykje du faktisk får til!

    Eg heia på deg, Ida!

  6. Takk Takk Takk!!! For at du lager et sånt program. Jeg er der selv. Og i går satt samboeren min å så det sammen med meg. Det var så mye lettere å forklare etterpå at sånn er det faktisk. Jeg er ikke lat. Jeg er bare sliten og kroppen vil ikke. Og når treningsøkten feiler så banker man seg opp for det og i tillegg til alt annet. Det hjelper å se at man ikke er alene. TAKK!!

    1. Selv takk takk takk for at du tar deg tid til å legge igjen en så hyggelig kommentar! 😀 Så fint at programmet kunne hjelpe deg å få samboeren til å forstå 🙂 Ønsker deg alt godt <3 Hilsen Ida.

  7. Hei! Blir faktisk litt overrasket over hvor uvitende du virker ifht til fysisk aktivitet, og mental helse. Kom det virkelig som en overraskelse på deg da psykologen din fortalte deg dette?

  8. Hei igjen Ida!

    En uke har nå gått siden forrige episode, og dette med å dyrke relasjoner har virkelig fungert for meg. Det er liksom ikke så mye som skal til for at det faktisk er til stor hjelp! 🙂 Dette var et fantastisk tips jeg hele tiden vil ha fokus på – så takk for det!

    Helse og trening har jeg alltid vært ekstremt gla´ i, så det å ta vare på kroppen syns jeg egentlig går lett. Det jeg omsider plukket med meg fra denne episoden er det du sier om at man ikke må gå for hardt frem! Jeg sliter litt med dette såkalte «flink pike – syndromet» og jeg kan fort ta et for stort steg å bli en av de som aldri unner meg noe kos eller hvile dager. Ting blir liksom aldri bra nok – og det blir tungt og demotiverende i lengden! Det er så sant som du sier at vi kanskje burde legge lista litt lavere slik at vi også kan føle mestring og prestasjon! Det er noe jeg skal jobbe med videre 🙂

    Tusen takk for din ærlighet, åpenhet og raushet!
    Jeg syns forresten også du hadde meget gode poeng på debattinnlegget 🙂


    Madeleine

    1. Hei Madeleine! Så utrolig fint å høre at det med å dyrke relasjoner har fungert for deg! Det er jeg veldig glad for 🙂 Lykke til videre! 🙂 Hilsen Ida.

  9. Satte meg ned og så episodene på Sumo i går kveld. Jeg angrer virkelig ikke. Trengte dette nå. Har vært dypt deprimert før, men kommet meg ut av det. Så havnet jeg i en bilulykke helt i starten av dette året, som satte meg veldig tilbake. Det har ført til at depresjonen har begynt å snike seg innpå meg igjen. Eller, den har vel faktisk innhentet meg…Dette programmet kom i grevens tid, for min del. Takk! Du er er fantastisk som byr så mye på deg selv og du skal vite at det hjelper andre.

  10. Du er RÅ som få Ida!! Deler så mye av deg selv og er virkelig en inspirasjon for andre. Både unge og gamle, folk med og uten depresjoner har virkelig MYE å lære av deg! Jeg heier på deg Ida 🙂

Legg inn en kommentar