Ida Fladen bidrar til mer kroppspress.

Det ble et ramaskrik uten like da jeg stilte opp i en reportasje om kroppspress i Dagbladet magasinet i fjor. Det ironiske med hele greia, var at hele saken var min idé. Det var jeg som kontaktet Dagbladet fordi jeg hadde lyst til å sette fokus på noe som var viktig. Det hele var i forbindelse med Happy Go Lucky, og leveregelen som handler om å akseptere seg selv. Jeg tenkte at hvis det er én ting jeg er god på, så er det å akseptere kroppen min. Jeg så på dette som en fin anledning til å påvirke andre til å få et mindre anstrengt forhold til sin kropp.   Lite visste jeg at noen skulle mene at jeg gjorde det stikk motsatte, nemlig bidra til enda mer kroppspress..

Det jeg ønsket å formidle i artikkelen, er at vi generelt må bli flinkere til å like kroppen vår akkurat sånn den er, ikke hige etter de uoppnåelige kroppene som florerer i pressen og på sosiale medier. Jeg mener at en av måtene å få til dette på, er å få et større mangfold av type kropper som vises frem. Noen kan mene at løsningen er å vise mindre kropp generelt, men det tror jeg ikke kommer til å skje i nærmeste fremtid. Jeg vet i hvert fall med meg selv, at jeg blir glad når jeg ser noen med annen type kropp enn «idealkroppen» som er strålende fornøyd med kroppen sin akkurat sånn den er. Mens vi er inne på idealkroppen; den finnes ikke. Jeg dør inn meg når jeg får spørsmål om «hva som er den perfekte kroppen». Vi er alle bygd helt forskjellige, derfor går det ikke an å kalle noe for en perfekt kropp! Alle kropper er perfekte i mine øyne.

Selvom jeg er selvsikker i min egen kropp, så er det ikke sånn at jeg ikke har følt på kroppspress. Den bransjen jeg jobber i har et stort utseendefokus, og det har selvsagt også jeg fått kjenne på. Jeg har ved to anledninger fått tilsendt slankepiller i posten fra anonyme, jeg har kommet over nettforum som mer eller mindre handler om hvor tjukk jeg er, og jeg har lest mange kommentarer hvor folk skriver at jeg er for stor til å jobbe på tv. De kommentarene som påvirker meg mest, er allikevel de som går på at jeg fremmer en usunn livsstil, og at jeg er et usunt forbilde for unge jenter. Det synes jeg er leit å høre. Jeg tenker allikevel at det er nok av «forbilder» som fremmer et budskap om at vi skal være tynne, vi skal spise lite og vi skal trene vanvittig mye.. Så dersom jeg fremmer en livsstil som går litt for mye i andre retningen, så er det uansett en fin motvekt til all galskapen.

Det er mange eksempler på folk som har inntatt rampelyset og sett ut på én måte, og neste gang de dukker opp tv, så er de plutselig 10 kg tynnere. Da jeg startet min karriere på tv, var jeg veldig bevisst på at jeg ikke hadde lyst til at rampelyset skulle påvirke meg på den måten. Jeg var fornøyd med meg selv før jeg ble et tv-fjes, så hvorfor skulle det forandre seg? Dette jobbet jeg mye med, og jeg tror det er grunnen til at jeg har klart å ikke la meg påvirke, til tross for at presset absolutt har vært tilstede.

Det er ikke sånn at jeg er noen superwoman som føler meg digg når jeg sprader rundt i bikini på sommeren. Absolutt ikke. Men jeg har gjort regnestykket, og jeg vil heller leve et avslappa liv med rom for kos, enn å føle meg deilig i bikini 4 uker hver sommer. Jeg liker å si at kroppen min matcher personligheten min. Det hadde jo nesten vært rart hvis jeg skulle sprada rundt med den trente kroppen, så glad som jeg er i å kose meg! Det hadde ikke passa.

Nå ble det mye babbel om mitt forhold til egen kropp. Men dette var jo bakgrunnen for at jeg hadde lyst til å stille opp i en reportasje om kroppspress, for å forhåpentligvis kunne påvirke noen der ute til å få et mer avslappa forhold til kroppen sin. Jeg vet godt at jeg ikke er tjukk, men jeg er ikke syltynn heller. Det er de syltynne eller godt trente kroppene vi er vant til å se på forsiden av magasiner, så jeg tenkte det kunne være fint med litt forandring.  Fotoshooten var selvsagt en litt rar opplevelse. Det å skulle bli avbilda med lite klær, føles jo litt unaturlig. Men jeg synes ideen med å dekke meg til med mat var veldig morsom, nettopp med tanke på at jeg er et matvrak. Da jeg fikk bildene tilsendt etter shooten, ble jeg umiddelbart skeptisk til speilegg-bildet. Jeg synes fortsatt det var morsomt, men jeg synes ikke det viste kroppen min sånn den faktisk ser ut. Jeg får god hjelp av tyngdekraften når jeg ligger på ryggen, og ser derfor endel tynnere ut enn jeg faktisk er. I tillegg er bilde kuttet på midten av magen, så man ser liksom ikke hele kroppen. Det ble mye diskusjoner frem og tilbake med magasinet om akkurat det bildet. Jeg sa fra at jeg ikke synes det var representativt for kroppen min, og jeg at jeg virkelig ønsket at de skulle bruke en av de andre bildene på forsiden. Magasinet hadde veldig lyst til å bruke akkurat det bilde, og fikk til slutt overbevist meg. Jeg legger ikke noe skyld på andre her, for til syvende og sist godkjente jeg bruken av bildet. I ettertid angrer jeg selvsagt på at jeg ikke sto hardere på mitt.

Det som gjorde hele greia med forsidebildet enda verre, var at forsiden kom ut på nettet flere dager før resten av artikkelen. Jeg hadde slått meg til ro med at det kom til å gå bra med forsidebildet, så lenge man så det i kontekst med intervjuet og de andre bildene. Men et par dager for magasinet skulle komme ut, våknet jeg etter en powernap (på to timer, hehe), til at helvete var løs. Twitter var i harnisk for at jeg var så idiot at jeg trodde jeg kunne bekjempe kroppspress med å vise frem enda mer kropp. Dette ga selvfølgelig journalistene blod på tann, og resultatet ble flere oppslag i media.

Det toppet seg da jeg gikk for å kjøpe Dagbladet den lørdag, og det var på forsiden av avisen. «Bildet hele Norge snakker om», sto det. WTF? Kall meg gjerne naiv, men jeg så det virkelig ikke komme. Helt ærlig så trodde jeg at jeg skulle få utelukkende positive kommentarer, men så feil kan man ta. Uansett så var tanken god, så får noen heller mene at måten jeg gjorde det på var feil. Poenget er at uansett hva man gjør i kampen mot kroppspress, så blir det feil. Det er alltid noen som er ute etter å ta deg for at du gjør det på gal måte.

Alt i alt er jeg selv veldig fornøyd med budskapet i artikkelen og bildene inni saken. Jeg fikk hundrevis av meldinger fra unge jenter som satte pris på å se en ikke-syltynn kropp på en forside for engangs skyld. Alle de flotte meldingene betyr selvsagt utrolig mye mer enn kritikk fra gretne gamle gubber, som uttaler seg om et kroppspress de aldri har måttet være en endel av.

Nå skal jeg lage meg fire grillpølser i lompe til middag! Vi snakkes 😉

9 Kommentarer

9 kommentarer til «Ida Fladen bidrar til mer kroppspress.»

  1. For et herlig innlegg – kjempebra at du fokuserer på dette!

    Skjønner ikke at andre mennesker kan bry seg så mye om kroppen til noen de ikke kjenner. Blir helt sjokka når jeg hører om alt folk foretar seg! (At du har fått tilsendt slankepiller, diskusjoner om kroppen din)

    Stå på videre! Og fortsett å blogge også når Happy Google Lucky er ferdig 🙂

  2. Jeg har også tenkt kommentaren (ikke mtp denne artikkelen eller deg, men generelt) – man bekjempe ikke kroppspress med mer kropp, men har endret mening og forstått at det faktisk er det beste. Som du sier her; det å få mer ulike kroppsfasonger ut i media mener jeg også er det som kan hjelpe! Det at man kan se at «Hey! Min kropp er kanskje ikke unormalt tykk/tynn, den er kanskje heelt normal» tror jeg kan være bra!
    Synes du er tøff som skriver, legger ut og har laget Happy go lucky!

    Du er super, og det utgjør virkelig en forskjell!

    1. Takk skal du ha, Martha:) Det er vanskelig å vite hva som er riktig mtp hvordan man skal bekjempe kroppspress. Vi får bare prøve oss frem, og håpe at det når frem til noen:) Hilsen Ida.

  3. Jeg likte deg helt til du kom med den idiotiske kommentaren på tv-serien din. Den kommentaren har irritert meg helt siden jeg så episoden, å det får meg til å eksplodere. Hvordan kan DU stå frem som et godt forbilde når du kommer med slike kommentarer selv? Jeg siterer deg «jeg vil vise hvordan en normal kropp ser ut, IKKE en syltynn». Hva feiler deg? Hvorfor er ikke en «syltynn» kropp en normal kropp? Hvorfor kan du elske dine «kurver» mens det er feil av meg å elske mine «bein»? Ikke uttal deg om noe du tydeligvis ikke vet hva dreier seg om…

    1. Hei Christine! Jeg husker ikke helt hvordan jeg ordlegger med i serien. Men hvis jeg har kalt min kropp normal, så har jeg i så fall ordlagt meg feil. Hele poenget med den reportasjen var å si at alle kropper er like fine. Jeg sier ingenting negativt om tynne kropper, jeg bare påpeker at det som oftest er de tynne og trente kroppen vi blir eksponert for i media. Poenget mitt er at en kraftig kropp er like fin som en tynn kropp:) Aksepter kroppen din som den er, det er jo budskapet mitt. Følte dette kom tydelig frem i innlegget, men hvis du tolket det annerledes, så beklager jeg det. Nå vet du i hvert fall hva jeg mener:) Hilsen Ida.

  4. Du er kul! Jeg tror folk trenger å se en kropp som får lov til å «værra som den er», og jeg tror folk trenger å høre at de med vanlige kropper koser seg med den og synes at den er fin. Jeg tenker at en normal kropp er en kropp som får lov til å trives; til å sove ut i helger, spise seg mett på mat den er glad i sånn at den har energi til å trene litt og være i aktivitet, og få lov til å hvile når den er sliten. Det spiller ikke noen rolle om man er tynn, rund, om fettet legger seg på pupper, mage, eller rumpe. En normal kropp kan være spinkel som en pinne, eller ha kraftige bein og en rumpe som blir «dobbel» når man bruker en litt stram hipstertruse. Den får lov til å se ut sånn som mora di og bestemora di også gjør.

    Som du sier, det er vanskelig å vite åssen man skal gjøre ting riktig, og jeg kan forstå logikken til (noen av) de som kritiserer (bortsett fra Daniel, Gunn, Harald & co, de skjønner ikke greia). Samtidig, hvis ingen tør å vise fram litt fin, sunn kropp, og si at man synes denne er mer enn bra nok, hvilke forbilder sitter vi igjen med da? Jeg tror det er mye bedre at positive og kule jenter som deg viser fram at de faktisk digger kroppen sin, enn at man skal gjemme seg bort i en hettegenser, innta offerposisjon foran tastaturet og skrive en sinna kronikk hvor man hater på kroppspresset og ber bransjen skjerpe seg. For offerrollen er ikke sexy. Selvtillit er sexy! Og det får hvertfall meg til å føle meg bedre.

    Så stå på, du har ikke bomma. Det er de som er uenig som roper høyest, vi andre sitter og nikker anerkjennende. Vi høres ikke så godt, men vi er her 🙂

  5. Likte godt #prosjektperfekt og synes du er tøff som viser frem så mye av livet ditt og byr på deg selv. Håper du ikke tar i bruk Botox og slikt, det trenger du ikke. Kjekt å se deg få resultat av trening og kosthold; det motiverer.

    Ikke la sur kritikk gå innpå deg, men fortsett med å lage «ekte prosjekt». Håper alt vel med deg og Yolo og familien.

    Hilsen Thomas

Legg inn en kommentar