Hvordan skal andre kjenne meg igjen når jeg ikke kjenner igjen meg selv?

I hver episode får jeg en oppgave av psykologen min, inspirert av en av levereglene. I kveldens episode ligger fokuset på det å være sosial. Leveregel nr 1 heter «dyrke relasjoner».

Nå synes jeg det er skikkelig rart å tenke på at jeg til tider har problemer med det å være sosial. Egentlig er jeg jo en person som elsker å være sammen med andre mennesker, og som får energi av det. Men i de periodene hvor jeg har slitt med angst og depresjon, så blir alt helt motsatt. Jeg blir beskjeden, tilbakeholden og redd for å oppsøke sosiale settinger. Jeg tror det har mye å gjøre med at jeg ikke føler meg som meg selv. Det kjennes jo nesten ut som om jeg er en helt annen person, og tanken på at andre skal se det, stresser meg. Når jeg ikke kjenner igjen meg selv, hvordan skal vennene mine kjenne meg igjen da?

Når jeg sitter hjemme helt alene, så føles det ut som jeg slipper å kjenne på at jeg er annerledes, at det er noe galt med meg. Men så fort jeg må forholde meg til andre mennesker, så merker jeg så tydelig selv at jeg «ikke er meg». Gir det mening?

Jeg blir også veldig redd for å sette venner og familie en i ukomfortabel situasjon. Jeg vil at de skal slippe å forholde seg til en annerledes meg. Det stresser meg at de skal måtte lure på hva de skal si og gjøre, og at de skal bli usikre på hvordan de skal forholde seg til meg. Innerst inne så vet jeg jo at de bare vil hjelpe og at de ikke bryr seg om at ting er litt annerledes. Men der og da, så blir alle sånne ting så store. Alle små ting blir et stort problem.

Så de to gangene jeg har hatt en depressiv periode, så har jeg isolert meg. Det er bare noen få som får lov til å slippe inn (bokstavelig talt) – kjæresten min, min eldste lillesøster og kanskje en eller to venninner.

I kveldens episode så lærer jeg litt mer om hvorfor nære relasjoner er så viktig for lykkenivået vårt. Ikke bare når vi føler oss ekstra dårlige, men hele tiden.

Etterpå skal jeg skrive et innlegg om hva jeg tenker om dette nå, og hva jeg lærte av å jobbe med dette.

Husk å se på kl 22.15 i kveld da! Og gi meg kjempegjerne tilbakemeldinger på hva dere synes 🙂

Disse bildene er fra kveldens episode hvor jeg besøker min gode venninne, Danielle.

32 Kommentarer

32 kommentarer til «Hvordan skal andre kjenne meg igjen når jeg ikke kjenner igjen meg selv?»

  1. Det du skriver er så utrolig gjennkjennbart! Det er akkurat slik jeg hadde det da jeg var på mitt laveste. Var nesten umulig å være sosial, og ville ikke være en belastning for mine nærmeste. Utrolig vanskelig å forklare der og da, men nå i ettertid er det litt enklere å se hva som faktisk foregikk oppi nøtta ? Jeg og typen gleder oss til i kveld ? Blir gøy å se hvilke andre leveregler du skla gjennom. For et par måneder siden begynte jeg på mine egne «10 bud», og så langt har vi det samme på lista ?

    1. Hei! Så bra at du har laget dine egene 10 bud! Helt rått! Håper dere likte programmet 🙂 Masse lykke til til deg! Klem fra Ida.

  2. Kjære Ida Fladen, jeg gleder meg utrolig mye til programmet ditt! Har en mamma som slet med depresjon og angst når jeg var lita, og har egentlig aldri fått ordentlig forklart hvordan det er. Jeg har opplevd det, men var så lita at jeg ikke skjønte det. Dette blir nok utrolig lærerikt og interessant for mange i Norge. Synes du er VANVITTIG tøff som tør å vise dette. You Go Girl ???

  3. Åh, første episode av Happy go lucky var så bra! Så den nettopp, og jeg ble motivert til å komme meg mer ut av huset og henge med gode venner som gjør meg glad. Selv har jeg hatt det vanskelig og isolert meg i det siste, og jeg har ikke pratet veldig personlig med noen. Jeg har bare hengt med folk i klassa på skolen, og snakka litt overfladisk, for det meste om skolen, men nå skal jeg faen meg ta tak så jeg ikke blir dypt deprimert! Takk for dette programmet, Ida <3

    1. Hei Markus! Så utrolig fint å høre at episoden motiverte deg! 😀 Det er virkelig fort gjort å isolere seg når man ikke har det helt bra, men prøv så godt du kan å unngå det, så håper jeg det kan hjelpe deg 🙂 Masse masse lykke til! Hilsen Ida.

  4. Dette programme tror jeg virkelig at kommer til å hjelpe såå mange, og spesielt undommer som sliter med dette.❤ U go girl, så på videre❤

  5. Hei Ida. Er halvveis i programmet ditt nå og har allerede både ledd og virkelig hulket underveis. Du virker som en uredd og så fantastisk jente men som sliter med depresjon. (Det suger sååå som du selv sier)

    Rådene som dukker opp underveis er jo gode råd. Men det jeg synes er vanskelig er at i min egen situasjon så har jeg verken familie eller særlig gode venner jeg kan snu meg til. Og som mange andre heller hverken råd eller mulighet til å ikke tråkke inn på jobb hver dag som man må.

    Ikke råd til personlig-trener heller. Har treningskort på sats elexia. Men hva hjelper det når man ikke engang orker å bære tanken av å komme seg ned på treningssenteret og ut av senga. Tenk at du bare kunne samle en gjeng gode venner til ere eget fotball-lag og tilfeldigvis er også pappaen din gammel fotballtrener. Haha snakk om å ha hell i uhell. Men ja, sånn er det vel ikke så mange som har det. Selv har jeg to venner, ingen søsken og heller ikke foreldre. (Mistet min sjelevenn, mammaen min for to måneder siden)

    Og de morsomme tingene du finner på er jo også mye takket din «kjendis-rolle» (Produsere låter osv som btw ser helt rått ut) så nå sitter jeg her og nesten føler meg enda mer fortapt i det store. For helt alene kommer man liksom ingen vei.

    Jeg elsker programmet ditt. Stå på videre! Men har du noen råd til en litt mer vanlig jente uten et stort støtteapparat?

    Helene B

    1. Hei! Skjønner veldig godt at de tingene jeg gjør ikke er mulig for alle. Men de er kun ment som inspirasjon til å gjøre noen endringer 🙂 Kjenner meg veldig godt igjen i det å ikke orke å trene. Personlig trener hadde jeg kun i to uker, og det gjorde heller ikke at jeg klarte å opprettholde treningen. Jeg er også medlem på treningssenter, men orker aldri å gå dit. Så mitt råd er: gå turer 🙂 Jeg prøver å gå et par turer i uka, og det gir meg mye.

      Og en annen ting, to venner er mer enn nok 🙂 Prøv heller å se på det som at du er heldig som har to venner. Og prøv og avtal ting dere kan gjøre sammen. Det vil helt sikkert gi deg mange gode følelser 🙂

      Og i den episoden hvor jeg lager en sang, så handler det om å lære seg nye ting. Tenk på noe du kunne tenke deg å lære. Det trenger ikke å koste noe. Skrive? Strikke? Lage mat? Tegne? Det kan være hva som helst 🙂

      Ønsker deg masse lykke til! <3

      Hilsen Ida.

  6. Forresten, veldig ufortjent 3-er i VG. De burde ikke la en 45 år gammel rockentusiast anmelde programmet ditt ment for unge.

  7. Har nettopp sett de første episodene, har gledet meg til det lenge. Har alltid vært fan av deg som person, hva du står for og at du tør å være deg selv. Syns det er så kult at du står fram med dette, det er så mange som sliter med det, men ikke tør å snakke om det eller å få hjelp! Flott at folk får se at det er helt greit å ikke alltid ha det bra. Og det trenger ikke være en spesielt tydelig grunn for at man har det dårlig av og til. Stå på videre, du hjelper maange med det du gjør nå 🙂 !!

  8. Kjære Ida.
    Jeg sitter i mitt mørke soverom og det eneste lyset som treffer er skinnet fra iPaden hvor HGL spiller. Det er så rart og fint (?) å se en person som jeg ser så innmari opp til snakke åpent om depresjon og de konsekvensene som følger en depressiv periode. Det er såklart trist å se at du har hatt det så vondt, men samtidig er det fint å se at du står oppreist. Du tar en utrolig kjip situasjon og vender den rundt, og resultatet er dette; et program som kommer til å bety så mye for så mange. Jeg er bare på episode 1, men jeg vet dette kommer til å være program jeg vil elske.
    Jeg håper du har det bedre nå, og at livet bare vil gå oppover fra nå av. Du fortjener så sinnsykt mye bra, og du er Norges desidert mest jordnære og beundringsverdige kjendis.
    Takk for at du belyser et viktig tema og takk for at du er deg.
    Klemmer fra en som kjemper en daglig kamp og finner motivasjon av deg.

    1. Hei Ane!

      Tusen tusen takk for utrolig hyggelig melding <3 Veldig hyggelig å høre at jeg gir deg motivasjon. I dag har jeg det kjempebra. Men jeg vet at det kan komme tilbake, og tenker at i så fall får jeg bare ta det i mot med åpne armer. Det har hjulpet meg mye å ikke være redd for det som er vanskelig. Ønsker deg lykke til med dine ting <3

      Hilsen Ida.

  9. Hei! Nå har jeg sett hele serien på sumo i en binge. Bra jobba og stå på videre??? Aldri glem at det er veldig mange som heier på deg, samtidig som du hjelper andre!

  10. Fine Ida! Så flott serie du har laget, har sett de fleste episodene!;) Men jeg må innrømme at jeg sitter litt igjen med tanken om at er det egentlig depresjon du har. Har møtt mange deprimerte mennesker gjennom jobb, og de har et litt annet symptombilde og tankesett enn det som kommer frem i serien din. Det er mange fysiske sykdommer som ikke finnes en blodprøve på, som du kanskje heller lider av (en mild form for ME, irritabel tarm osv)? For responsen på trening med overproduksjon av melkesyre, såpass varierende dager og perioder, puls som går bananas osv ligner egentlig mer på en slik tilstand. Utrolig mange fysisk syke blir plassert i psykiatrien fordi legene ikke finner feil på blodprøver. Håper jeg tar feil og at du har fått riktig diagnose..:)

    Heier på deg!:D

  11. Tusen takk for at du lager dette programmet Ida! Så modig du er som tør å snakke åpent om noe så vanskelig! Dette traff skikkelig å jeg føler meg mye mindre alene om å være deppa nå! Takk ❤❤❤

  12. Kjære, flotte, Ida 🙂

    Du er tøff, ekte, morsom, søt og inspirerende! Takk for at du deler så mye av deg selv. Har nettopp sett første episode på TV2 og liker’e 🙂 Stå på!

  13. ….når du (den peneste og naturlige og skjønneste ,,) snakker om, forklarer kordan du har hatt d og hvordan depresjonen har vert en slitsom kamp å jobbe seg ut av >> + frustrasjon og fortvilelse over at «folk» ikke helt skjønner + og at du (vi) ikj forstår helt selv heller..
    (40min å skrive linjene hittil ?)

    *** ville egentlig bare si TUSEN TAKK for at du forklarer/ forteller nøyaktig kordan eg har d (?) , for SÅNN, AKKURAT – SÅNN er det
    ( >sms til mamma og min søster )
    *** eg kunne fortalt / skrevet mye om like opplevelsr , utmattelses perioder , tankemønster slik du refererer det , det var så godt og vondt på samme tid , å høre/se/lese ,,, og jada tårene drypper enno på telefonen mens jeg taster ???
    *** å du, jeg så du nevnte «kjæresten min (din)» => …tenker først stakkars mann , viss han har vert der hele tiden (jeg har «slitt ut» to kjærester de 3-4årene jeg har hatt «styggen på ryggen «) >> ikke «sånn» stakkars han , slike gode og tomlodige mennesker fortjener ?Kongens fortjenestemedalje i GULL – minst !!! Så ta vare på han !!!

    Go natt , du ? har gjort «en forskjell» som gjorde godt etter 4-5dager innendørs
    Takk hilsen Jørgen

  14. Ida, du tar opp noe som er veldig aktuelt i nåtiden. Mange unge sliter med depresjon, går på antidepressiva, kroppspress og isolasjon. Jeg tror det er viktig for oss unge å se at også kjendiser ikke har det så lett som en tror. Det at du lager ett program som beskriver livet ditt svært detaljert, tror jeg hjelper mange andre som sliter med det samme.
    Viljestyrken din er helt enorm og det å forske på nye metoder uten medisiner er en god inspirasjon for andre.

    Selv jobber jeg på sykehus, og ser svært mange unge som har det tøft og lider av angst av ulike grunner.
    Vi prøver også litt alternativer når vi har tid, og tar oss ofte tid til å snakke med de som har behov for det. Og ofte ser vi at en samtale og god informasjon kan hjelpe i en vanskelig tid. En samtale kan hjelpe godt, slik som du har hatt med din psykolog. At en annen person kan forklare sine tanker og følelser til en «ukjent» person eller en nær venn tror jeg personlig kan lette litt på følelsen som gjør en nedfor. Jeg syns du er en sterk person og ut fra programmene ser det ut som de 7 stegene har hjulpet deg godt på vei til å håndtere utfordringene dine.

    Stå på! Husk at du er et forbilde for mange!
    – Sykepleier, 25 år.

Legg inn en kommentar