Dette har gjort livet mitt bedre. Helt på ekte.

Temaet i kveldens episode, er det som har gitt meg aller mest i ettertid. Det med å akseptere ting man ikke får gjort noe med, har blitt et slags livsmotto for meg. Jeg trodde jeg var god på dette med aksept fra før av, men det viste seg at jeg hadde utrolig mye å lære. Jeg aksepterte ikke det i livet mitt som trengte mest, nemlig at jeg lever med en kronisk form for krystallsyke.

Krystallsyken har alltid føltes som stor stygg klump med urettferdighet for meg. Jeg har brukt mye tid på tanker som «hvorfor måtte dette skje akkurat meg?» «Hva har jeg gjort fortjene en tilstand som er så begrensende?» Jeg vet at krystallsyken har hatt mye å si når det kommer til hvorfor jeg har opplevd angst og depresjon. Det har vært så utrolig mange bekymringer og dårlige følelser knytta til det.

Da Marianne sa at jeg skulle bli venn med krystallsyken, tenkte jeg bare at det kommer aldri til å skje. Jeg vil ikke bli venn med noe som fører med seg så mye dårlig i livet mitt. Vi har nok ikke blitt helt venner, men jeg forholder meg til den på en annen måte. Litt som typen til venninna di som du ikke liker, men som du klarer å finne et eller annet positivt med likevel.

I episoden er det mye fokus på eventyr-øvelsen. Jeg skal ærlig innrømme at jeg ikke har gjort den noe særlig i ettertid. For meg handlet det om å bli bevisst på at dette med aksept virkelig er noe jeg trenger å lære meg, og noe som kommer til å hjelpe meg. Jeg brukte mye tid på å tenke gjennom dette på egenhånd, og jeg snakket mye med Marianne om det. Det som virkelig hjalp meg var å forstå at dette kan jeg faktisk ikke gjøre noe med, denne sykdommen er det ikke jeg som styrer. Jeg visste jo selvsagt det fra før, men det å virkelig forstå betydningen av det, var viktig. Nemlig at alle de vonde følelsene og alle bekymringene, er helt fullstendig meningsløse. Uansett hvor mye jeg tenker og grubler og bekymrer meg, så vil ikke det endre stauts på situasjonen. Jeg begynte å tenke på all den tiden jeg har brukt på å fortvile over dette, og tenkte at jeg kan pokker ikke bruke halve livet mitt på å bekymre meg over noe jeg ikke får gjort noe med! Da kan jeg heller stresse over ting jeg faktisk kan forandre, det kan jo i det miste føre til noe. Med de vonde tankene rundt krystallsyken kan ikke føre til noe som helst godt, og hva er poenget med de da?

Nå forholder jeg meg til sykdommen på en helt annen måte. Jeg vet at den er der, og jeg vet at jeg ikke kan forandre det. Jeg blir ikke skuffa hver gang den gjør at jeg må holde meg hjemme. Jeg fokuserer heller på de gangene hvor jeg faktisk får vært med på ting, og hvor ting føles normalt. Hvis jeg for eksempel for vært med på en eller to sosiale aktiviteter på en uke, så er jeg kjempeglad for det, i stedet for å være kjempelei meg over de to jeg ikke fikk vært med på. De gangene jeg må holde meg hjemme, så fokuserer jeg på å gjøre det beste ut av situasjonen. Jeg ikke ligge å gråte selvom jeg må ikke for gjennomført den opprinnelige planen. Kanskje er det en film jeg har hatt lyst til å se, en bok jeg vil lese, eller kanskje har jeg en venninne som også har lyst til å ligge på sofaen den kvelden.

Nå høres det ut som jeg svever rundt på en rosa sky og har blitt helt gladkristen. Jeg har ikke det. Det er fortsatt stunder hvor aksepten slår sprekker og jeg griner som et lite barn og alt føles håpløst. Men det skjer veldig mye sjeldnere enn før, og det er jeg skikkelig takknemlig for.

Aksept er viktig for så mange ting i livene våre. Jeg lover dere at dere vil få en bedre hverdag, hvis dere blir bedre på å akseptere. Det er ikke alle ting vi kan forandre, noen ting vi lære oss å leve med 🙂

Hva synes dere om kveldens episode?

 

7 Kommentarer

7 kommentarer til «Dette har gjort livet mitt bedre. Helt på ekte.»

  1. Veldig fin episode ? Ser ikke helt hva som var problemet med at du stilte opp i Dagbladet. Fin er du, helt naturlig. Det er ikke lett å akseptere en sykdom, det tar tid. Det vil nok alltid gå litt opp og ned. Men jeg tror nok du vil komme til å leve mye bedre med etterhvert, med så fin en innstilling som du har. Det er også greit å akseptere at du ikke alltid vil være venn med den… De eventyrene var jo bare såå søte. Imponerende ståpåvilje. Og din åpenhet er ikke problematisk.. Hvorfor skulle den være det ☺
    ???

  2. Fint program, men jeg mener dette er en ren avsporing dette med krystallsyke. Det er veldig vanlig med slik svimmelhet når man sliter med angst og depresjon (jeg har faktisk opplev det selv). Men å kalde det for en enkeltstående sykdom, blir veldig feil. Når man så følger opp med at dette mer eller mindre er noe man «må leve med», blir bare enda mer feil. Det som ikke kommer fram i programmet, er at bak alle vonde følelser er det vonde minner. Dersom disse minnene ikke blir konfrontert og anerkjent, vil man aldri bli kvitt sine problemer. Ofte er man ikke selv bevisst hvilke minner det er snakk om, men da er det dette man trenger hjelp til å finne ut av. Tankefeltterapi er en av de beste metodene til å behandle slike vonde følelser, men siden norske psykologer nekter å offentlig anerkjenne denne metoden, så er det veldig mange som ikke får den hjelp de kunne hatt nytte av. Bare det å fastslå på bakgrunn av ren gjetting, at du har en sykdom, og i tillegg antyde at denne kanskje ikke kan kureres, er et overgrep. Når vi vet hvilke positive krefter som bor i vår hjerne, så er dette faktisk en måte å fjerne disse på. Placeboeffekt er måten vår kropp og psyke helbreder/reparerer seg selv. Ved å komme med slike negative påstander, ikke bare fratar man kroppen disse positive effektene, man faktisk tilfører det motsatte. Man tilfører en såkalt noceboeffekt, som er det stikk motsatte. Dersom vi ikke selv har troen på at vi skal klare å bli bra, så er allerede halve kampen tapt. Hilsen Tom på Farmen.

    1. Hva i alle dager?? Man kan ha andre sykdommer i tillegg til angst og depresjon. Faktisk kan angst og depresjon komme av krystallsyke. Mange har god effekt av fysikalsk behandling, mens andre er så hardt angrepet at det kommer fort tilbake, eller de har «små-anfall» og blir slått ut i hverdagen. Dette er svært hemmende. At du påstår at hun er feildiagnostisert utifra hvordan DU har hatt det, er bare ufattelig arrogant!! Herregud…

      Flott program, Ida! Du er tøff som legger frem kropp og sjel for å ikke bare hjelpe deg selv, men også andre. Heier på deg <3

  3. Hei Ida
    Jeg har prøvd og sendt deg meld på FB, Snap, Insa og Mail. Men får dem ikkje sendt dem ordentlig?
    Har du en annen adresse man kan sende det til? Evt post?

  4. Hei Ida! Du er et fantastisk forbilde! Å lage dette programmet i seg selv mener jeg har mye med selvaksept å gjøre. I hvertfall er det et godt steg mot aksepten. Jeg har selv slitt med angst og det kan av og til komme tilbake, men jeg tror jo mer man aksepterer at det er slik – jo flinkere blir man til å takle de tunge stundene. Jeg har også følt på det du sier om aksept og at det kan føles ut som å gi opp, at man ikke kan bli frisk. Men har selv funnet ut ved å akseptere at det er slik og takle situasjonene bedre og bedre for hver gang de oppstår blir man MYE sterkere for hver gang, og til slutt føler man seg ikke like «syk» . Du virker som en fantastisk person og du har laget et fantastisk program som jeg håper maaaange kan ta lærdom av! :)) STÅ PÅ! – selv på tunge dager

  5. Hei
    Krystallsyken er svært ubehagelig for mange. Husker første gangen jeg hadde det så var jeg kjempe redd og lurte
    på hva det var trodde det var svulst på hjernen.

    Fikk konstantert krytstallsyken etter undersøkelser på Ullevål og da gikk det mye bedre når jeg visste hva det var

    15 år har krystallsyken kommet og gått men det er meget skjelden og jeg bryr meg ikke noe om den lenger nå som jeg vet det ikke farlig men ubehagelig.

    Man lærer helt fint og leve med den

  6. En fin og inspirerende serie du har laget. Også skriver du godt her på bloggen. Jeg synes du virker som en god og herlig og jordnær jente, også tar du opp viktige tema! Stå på ?

Legg inn en kommentar