Frivillig arbeid gir økt livskvalitet og lavere grad av depresjon.

Her kommer nok et innlegg fra psykologen min. Anbefaler og ta deg tid til å lese litt om hvorfor nestekjærlighet er viktig for både oss selv og andre 🙂

Å hjelpe andre, hjelper det?

Da jeg studerte psykologi så husker jeg godt en debatt vi hadde om det virkelig kan finnes altruistiske handlinger, og om mennesket virkelig er slik at vi kan handle uten å tenke på egen vinning.  Når vi ser på en del internasjonale trender i dag, så forstår jeg at den debatten fant sted, og at den har funnet sted i så lang tid.  Se bare på det faktum at Donald Trump kunne bli valgt til president i USA. Jeg skal ikke begi meg ut på en personkarakteristikk av han, det er det mange nok andre som gjør, men en ting er sikkert og det er at han handler ikke i altruismens ånd.  Jeg synes det er interessant og veldig relevant å tenke litt på vår egen flyktningepraksis her i Norge, og hvilke prinsipper som ligger til grunn for den filosofien. Det er trist å tenke på at vi i 2017 ikke er kommet lenger i verden enn det vi ser nå.  Det vi kan se er at det faktisk er sånn at det å hjelpe andre skaper positive følelser for oss selv. Er det å hjelpe andre da altruistisk eller egoistisk? Og spiller det egentlig noen rolle om det å hjelpe andre også hjelper deg? Er det da mindre nobelt eller mindre riktig å gjøre det? Med dette blogginnlegget vil jeg rett og slett slå et slag for nestekjærlighetens ånd, sett fra et lykkeforskningsperspektiv.

Hva er Altruisme? 

Altruisme er en uselvisk og offervillig holdning og handling overfor andre. Altruisme er det motsatte av egoisme. Ordet altruisme er definert av den franske filosofen Auguste Comte allerede på tidlig 1800 tallet (Comte levde fra 1798-1857).

  • Er det noe å vinne på handle altruistisk?
  • Er det bra for oss å gjøre noe for andre uten å forvente noe i retur?
  • Er det ikke bedre å bare handle slik at du kan oppnå mest mulig vinning for deg selv?

Forskning viser oss at det er mye å hente på å vise andre vår omsorg, nestekjærlighet og å stille opp for andre som trenger det, uavhengig av om det gir oss noe i retur.

Først og fremst er det å gi til andre uten å forvente noe tilbake selve oppskriften på å knytte sosiale bånd. Vi knytter oss til andre gjennom å gi, enten det er av vår tid, oppmerksomhet eller gjennom et kompliment.  Bare det å ta seg tid til å lytte aktivt til noen uten å ha en egen agenda, uten å forvente noe tilbake, kan være en av de beste gavene vi kan gi noen. Det er en kunst å lære seg å lytte til andre uten å forvente noe i retur, men å bare være tilstede i samtalen uten å dømme det som blir sagt.  Når tok du deg sist tiden til å aktivt lytte til det en kollega,  en venn eller din aller kjæreste hadde på hjertet?

Det behøver det ikke å være så mye vi gir for at vi skal kunne oppleve effekten av sterkere relasjoner. Tenk bare på følgende:

Hva skjer med deg når andre smiler til deg?
Du smiler tilbake.
Hva skjer med deg når du får hjelp av noen til noe som er krevende for deg?Noen åpner døren for deg, eller noen bærer posene dine?
Når noen stiller opp for deg når du ikke hadde ventet det?
Du blir glad, ikke sant?  Ting føles lettere fordi glede, hjelpsomhet og smil smitter.  

Forklaringen på dette er at vi som mennesker har noe som kalles for speilneuroner. Speilneuroner er små celler i hjernen som forteller oss hva vi skal gjøre, og disse cellene smittes av det vi ser andre gjør. Det vil si at cellene speiler ubevisst andres følelser. Hvilket betyr at når du smiler til noen vil deres automatiske respons være å trekke på smilebåndet tilbake. Vi er rett og slett programmert på den måten.  Tenk på det neste gang noen smiler til deg og  kjenn etter hva som skjer med deg.

Noor, Mariam og Omajr som bor på Dikemark asylmottak.

 

Å hjelpe andre smitter

Hvorfor forteller jeg om at smil smitter? Jo, fordi forskning viser at det å hjelpe andre også smitter. Det har en ringvirkningseffekt på en rekke elementer knyttet til lykkefølelsen vår, og er med å forbedrer vår opplevde livskvalitet. Studier av handlinger av altruistisk art viser blant annet at mennesker som engasjerer seg i frivillig arbeid rapporterer forbedret livskvalitet, økt mening med livet og lavere grad av depresjon. Blant annet viser et studie gjort av 1700 frivillige at de beskriver en umiddelbart euforisk lykkefølelse etter å ha hjulpet andre. Dette følger videre med en lengre periode med opplevd indre ro, bedre selvfølelse og lavere stressnivå.  Det viser seg at for mange kan det å være frivillig og å hjelpe andre fungere som en hensiktsmessig avledningsstrategi for å unngå for mye grubling over sin egen tilværelse. Det blir som en dobbelt jackpot: både produserer vi gode lykkefølelser for oss selv, og vi bryter en negative tanke spiral ved å handle positivt.  Helt til slutt viser det seg at den umiddelbare lykkefølelsen frivillige rapporterer ved å hjelpe, rent fysiologisk er frigjøring av endorfiner, på tilsvarende nivå som det vi produserer ved trening. Så om ikke du har overskudd til å trene så ofte, så kanskje har du motivasjonen til å engasjere deg i frivillig arbeid eller bare hjelpe andre?

Oppsummert kan vi kanskje si at det å engasjere seg i frivillig arbeid, å vise nestekjærlighet og å hjelpe andre kanskje ikke er helt altruistisk. Kanskje er det et element av egoistisk motivasjon for å ville hjelpe? Hvis det betyr at hver enkelt av oss som gjør noe for andre, med den samme handlingen skaper en bedre hverdag for oss selv, så er det ikke så farlig hva intensjonen med å hjelpe er.  Summen av mange som hjelper andre (selv med en motivasjon om selv å få det bedre) blir endringer som teller i samfunnet.  Så hvis alle engasjerer seg i en liten handling regelmessig som hjelper andre så blir verden rett og slett et bedre sted å være.  Det er ikke slik at vi må gjøre revolusjonerende ting for å bidra, men små hverdagshandlinger teller mye for enkelt mennesker:

«We cannot all do great things on this Earth, we can only do small things with great love» – Mother Theresa

Hva skal din gode handling være?

Hilsen Marianne, psykologen til Ida.

Nydelige Davina som jeg ble kjent med på Dikemark asylmottak. 

 

Se kommentarene

Legg inn en kommentar