Fosterstilling og usikre tanker.

Hei dere. Beklager at det har blitt skrevet altfor lite her i det siste. Jeg har ikke kjent meg så inspirert rett og slett. Kjente at jeg synes det var litt stress å ha skrivingen hengene over meg på ferie. Så i stedet for å la det sette en demper på ferien, så bestemte jeg meg for å bare legge bloggen litt til side de siste dagene. Er jo ikke verdens undergang for noen at denne medium forseggjorte bloggen ikke oppdateres på et par dager 😉

Jeg kom hjem i går ettermiddag, og siden det har jeg ligget i fosterstilling. Har fått en skikkelig runde med krystallsyken. Uansett hvordan jeg ligger, sitter eller står, så spinner rommet rundt i alle retninger. Har prøvd å gjøre hjemmebehandling for å få bort det  det verste, men det har ikke fungert. Jeg har sovet stort sett i hele dag, og jeg kjenner at hodet blir litt tyngre av sånne dager. I morgen skal jeg på en fotoshoot for Det Nye, som jeg har gleda meg veldig til. Men i dag har jeg brukt alle våken-timene mine på å bekymre meg og grue meg. Jeg er redd for at jeg ikke skal klare å gjøre mitt beste, eller enda verre; at jeg må avlyse. Blir faktisk nesten litt kvalm av tanken på det siste. Akkurat det med å avlyse jobbrelaterte ting, synes jeg er det aller aller verste med denne sykdommen. Jeg har blitt god på akseptere og ikke bli altfor lei meg når jeg må avlyse sosiale ting, men når det kommer til jobb, er det knytta mange vonde følelser til det å ikke kunne stille opp. De usikre tankene dukker opp med en gang: «De kommer til å angre på at de spurte meg». «De kommer til å tenke at jeg er lat eller ikke vil det nok». «De kommer aldri til å spørre meg igjen». Når jeg skriver det her, synes jeg selv det ser teit ut. Jeg vet jo at det ikke er min feil, eller noe jeg ikke kan styre selv. Likevel så spretter de tankene frem så fort jeg begynner å tenke på at jeg må fortelle til arbeidsgivere eller andre at jeg ikke er i form. Jeg tror jeg er redd for at folk skal tenke at det ikke er noe vits i ha meg med på ting, eller at det ikke er verdt risikoen i tilfelle jeg er syk. Det er en vond følelse. Det er ikke ofte jeg avlyser, men det skjer innimellom med ting som fotoshoot, intervjuer, eventer og andre enkeltjobber. Jeg vet det ikke er det viktigste i verden, men det føles allikevel som et nederlag hver gang. Men frem til dags dato har jeg ikke måttet avlyse en eneste programlederjobb pga sykdommen. Det har vært tøft å presse seg igjennom ting noen ganger, men jeg har alltid fått det til. Det er jeg faktisk veldig stolt av.

Kl 22.15 er det klart for episode 5 av Happy Go Lucky. Dette er den episoden hvor ting sklir fullstendig ut. Resultatet er musikkvideoen som kanskje fler av dere har sett. Leveregelen jeg følger handler om å lære nye ting, og tanken var at jeg skulle lære meg å skrive sanger som en slags terapiform. Jeg tenkte at det måtte føles veldig bra å kunne sette ord på følelsene sine gjennom å skrive sangtekster. Ting går ikke alltid sånn som man tenker kan du si. Skal skrive mer om det senere.

Sangen ligger forresten ute på Spotify nå. Ha en fin søndagskveld, og husk å se episoden 🙂

Verdens fineste Aleksander With dukker opp i kveldens episode.

Musikkvideoinnspilling.

Kriss har produsert låta, og her ser vi resultatet av musikkvideoen for første gang.

Se kommentarene

Legg inn en kommentar