Dette aksepterer jeg ikke ved meg selv.

Aksept er utrolig viktig for vår mentale helse. Er vi flinke til å akseptere ulike tilstander og situasjoner, så vil hverdagen vår bli ganske mye enklere.

Leveregelen jeg jobber med i kveldens episode, heter «aksepter deg selv». Da jeg først fikk høre om den, så tenkte jeg at «her blir det ikke mye å jobbe med». For er det en ting jeg føler jeg er god på, så er det å akseptere meg selv for den jeg er. Det har absolutt ikke alltid vært sånn. Helt fra ungdomsskolen og opp i tjueåra, så var jeg nokså usikker på meg selv. Jeg var veldig opptatt av hva andre synes om meg, og det fører til masse usikkerhet. En ting jeg ofte gjorde, var på oppføre meg sånn som jeg trodde andre ville at jeg skulle være. Jeg var som en liten kameleon, som skiftet personlighet ut i fra de jeg var sammen med.

Denne usikkerheten var selvfølgelig veldig slitsom, og jeg ble skikkelig lei av å bry meg om hva andre synes. Det er jo ganske tragisk at vi skal være så opptatt av andres mening, når det som egentlig teller er hva vi synes om oss selv. På et tidspunkt i tidlig tjueåra, tenkte jeg mye på akkurat dette. Jeg kom frem til at jeg egentlig var veldig fornøyd med den jeg var, og at jeg ville jobbe med å slutte å bry meg om hva andre mente. Jeg vet ikke akkurat hvordan jeg fikk det til, men jeg tror det hadde mye bevisstgjøring ovenfor meg selv å gjøre. Jeg hadde det i bakhodet hele tiden over en lang periode, og prøvde å oppdage når hjernen vandret avgårde og inn i usikkerheten. Ved å bli mer bevisst på dette, så fikk jeg over tid til å kvitte meg med usikkerheten.

Så personligheten min og utseende mitt aksepterer jeg. Derfor lurte jeg veldig på hva jeg skulle lære meg og akseptere da vi begynte å jobbe med denne leveregelen. Jeg sa til Marianne at det eneste jeg ikke aksepterer med livet mitt, er krystallsyken. Da sa Marianne noe som først gjorde meg litt sint og lei meg, nemlig at krystallsyken er «en del av meg». Jeg synes det hørtes helt forferdelig ut, og hadde ikke lyst til å akseptere det i hele tatt.

Jeg har hatt en kronisk form for krystallsyke i 15 år. Symptomene på krystallsyke er kraftig svimmelhet, kvalme og utmattelse. Jeg vet ikke helt om jeg klarer å beskrive hvor tungt det er å leve med det. Det er ikke noe farlig, men det er vanvittig hemmende. Det gjør rett og slett at jeg ikke får levd livet mitt sånn jeg har lyst til. Det er vanskelig å planlegge ting, for jeg vet aldri når det blir ekstra ille. De periodene jeg jobber med tv-produksjon, må jeg avlyse alt av sosiale aktiviteter, for å klare å gjennomføre jobb. Jeg har gode og dårlige perioder, men det er der hele tiden.

Jeg synes ofte det er vanskelig å snakke om det, for jeg vil helst bare skyve det unna og late som det ikke er der. Når jeg snakker om det blir det så virkelig, isteden for at jeg bare kan la være å tenke på det, og bare fornekte hvor ødeleggende det er. Men det gjør det jo også veldig tungt når det smeller til for alvor, og jeg blir sengeliggende i flere dager. Det verste er når jeg må avlyse noe som er viktig for meg, pga den forbanna stygge sykdommen. Det føles like jævli hver gang, og ender ofte opp i timesvis med grining og fortvilelse.

Så med dette kan man vel si at jeg ikke er særlig flink til å akseptere det at jeg må leve med krystallsyke. Dette skal jeg jobbe med i kveldens episode, også kommer det en oppdatering på hva jeg har lært.

Se på kl 22.15 på TV2 i kveld da! 🙂

4 Kommentarer

4 kommentarer til «Dette aksepterer jeg ikke ved meg selv.»

  1. Hei Ida
    Jeg har prøvd og sendt deg meld på FB, Snap, Insa og Mail. Men får dem ikkje sendt dem ordentlig?
    Har du en annen adresse man kan sende det til? Evt post?

  2. Flott program? Du er ei flott og ærlig jente. Snakk positivt til deg selv ??? stor klem og god bedring med krystallsyken. ????????

Legg inn en kommentar