Antidepressiva

I episode 1, nevner jeg såvidt at jeg startet på antidepressiv medisin. Dette må utdypes.

Først vil jeg være ærlig å fortelle hva jeg tenkte da produsenten av Happy Go Lucky sa han ville ha med min bruk av antidepressiva i programmet. Det gjorde meg skikkelig stressa.  «Hva kommer de på jobben til å tenke?» «Folk kommer til å dømme meg»  «Hva hvis det kommer på forsiden av VG?»

Grunnen til at alle disse tankene dukket opp, er at antidepressiva fortsatt er tabubelagt. Reaksjonene jeg får når jeg forteller folk at jeg går på det, bekrefter at dette fortsatt er noe vi synes er skummelt og ukjent.

Etter noen minutter i dette tankekaoset, så kom jeg heldigvis til meg selv. Jeg vet jo hva antidepressiva er. Jeg er ikke flau over det på noen som helst måte. Og jeg skal ikke la meg påvirke av hva jeg tror andre mener om dette. Det er klart jeg skal fortelle dette på tv! Jeg skal fortelle hele historien og hele sannheten, uansett hva andre måtte mene og tenke.

La meg fortelle dere om mitt første møte med antidepressiva. Det er fire år siden, og jeg var midt i min første og verste depresjon. Legen min foreslo medisin. Jeg nekta, jeg ville ikke ha noen «lykkepille»! Jeg ville jobbe meg ut av dette på «den riktige måten». Jeg husker at jeg faktisk ble sur på han for at han i det hele tatt foreslo det.  Så gikk det nye uker bestående av psykologer, desperasjon på å komme meg ut av det hølet jeg var i, og en stadig overveldende følelse av håpløshet. Flere foreslo medisin, men jeg sto like fast på mitt.

Det som fikk meg til å endre synspunkt, var en god venninne. Hun forklarte meg om hva som egentlig skjer når man tar i bruk en sånn type medisin. Om at denne medisinen ville hjelpe meg å produsere viktige stoffer i hjernen, som jeg selv ikke klare å produsere under en depresjon. Medisinen ville hjelpe meg opp mot et normalt nivå av dette stoffet som heter serotonin, ikke øke det i vildens sky slik, som jeg trodde.

Jeg gikk med på å prøve en lav dose av en medisin som heter cipralex. Etter tre uker med denne medisinen skjedde det noe jeg (på det tidspunktet) aldri hadde trodd skulle skje, jeg våkna opp en morgen og kjente at bitte litt av Ida var tilbake. Jeg klarte å tenke logisk igjen, og litt av den overveldende håpløsheten var borte. Sakte men sikkert klarte jeg å ta ordentlig tak i problemene mine og jobbet meg tilbake til meg selv igjen.

Det er utrolig viktig å presisere at antidepressiva ikke en noen quick fix. Det kreves i tillegg masse arbeid i form av samtaleterapi og «egeninnsats». Det er heller ikke sånn at slik medisin er riktig for alle. Det er viktig å ha et tett samarbeid med legen om hva som er riktig for nettopp deg. Jeg kan kun fortelle ut i fra mitt eget ståsted, og for meg var antidepressiva et nyttig hjelpemiddel og en av mange ting som hjalp meg med å takle depresjonen.

7 Kommentarer

7 kommentarer til «Antidepressiva»

  1. Så flott innlegg, takk ida:) Kan jeg spørre om du har gått på cipralex alle disse årene, går du på det nå? Har alltid lurt på om man går på medisiner hele tiden eller i perioder etter depresjon:)

    1. Hei Susanne! Takk for det 🙂 Jeg har hatt et opphold på ca 6 mnd på medisinene. Utenom det har jeg gått på det siden den første depresjonen. Det er veldig forskjellig med hvor lenge man går på det. Noen går på det 6 mnd, andre hele livet. Det spørs litt hva man trenger og hva legen anbefaler. Hilsen Ida.

  2. Kjempe fint at du er ærlig og åpen om dette, det er forfriskende og veldig nyttig. Du er et foregangsmenneske! Stå på!

  3. Hei Ida! Jeg digger bloggen din å det siste bilde i dette inlegget var kjempe fint!! Stå på videre. Setter stor pris på at du er så åpen med verden!! Loveu, stay strong. Klem fra Hanna

  4. Hei!
    Så flott at du er åpen og ærlig om dette!
    Jeg lurer på om du fikk bivirkninger av disse medisinene?
    Klem Maria

Legg inn en kommentar