Å være til nytte for andre enn oss selv.

Som jeg skrev i går, så føltes det veldig bra å kunne jobbe med å hjelpe andre, og ikke bare meg selv, i prosjektet. Siden dette handler om hvordan vi kan skape lykkefølelse for oss selv, ble jeg også veldig bevisst på hva det gjorde med meg, da jeg startet å jobbe på asylmottaket. Det er selvsagt ikke noen overraskelse at det å hjelpe andre skaper en glede i oss, men jeg var ikke klar over til hvilken grad. Det å føle at man er til nytte for andre enn seg selv, det gir en følelse av mening. Jeg kan tenke meg at det å ta vare på egne barn for eksempel, føles veldig meningsfylt. Mange har også jobber som innebærer at de har kontakt med, og direkte hjelper andre. For de av oss som hverken har barn eller den type jobb, tror jeg det ekstra viktig å føle at vi er nyttige for andre enn oss selv. Frivillig arbeid er en veldig god måte å gjøre dette på. Det går ikke på at vi skal renske samvittigheten vår, men det å føle at man bidrar, vil gi oss mye. Sånn er det i hvert fall for meg.

Jobben på asylmottaket ga meg mye, selvom det var litt trøblete å finne plassen min i starten. Jeg må innrømme at standaren og forholdene på mottaket, satt meg litt ut. Det er kanskje noe uvitende av meg, men jeg var faktisk ikke klar over at forholdene på norske asylmottak var så stusslige. Det føltes mer som et slags fengsel, enn et hjem. Mottaket jeg jobbet på, var i tillegg lokalisert ganske langt ut i ingenmannsland, noe som gjør at beboerne ofte ikke har mulighet til å oppleve ting utenfor mottaket. Da forstår man hvor viktig det er å bidra til å gjøre hverdagen deres noe mer innholdsrik ved hjelp av frivillig arbeid. På Dikemark jobbet det mange mennesker med store hjerter, både som ansatte og frivillige. De har ikke mange midlene, men klarte allikevel å være med å skape noe form for sosiale aktiviteter for beboerne. Jeg ble blant annet med en gjeng pensjonerte damer på det de kalte «damedag» en gang i uka. Her var det strikking, sying, hekling, kaffedrikking og skravling. Det er ikke mye som skal til for å være med å skape en mer verdig og innholdsrik hverdag for andre. Det var også veldig inspirerende å se hvordan de fleste tok til takke med det lille de hadde. Jeg fikk gleden av å bli kjent med mange inspirerende og varme mennesker.

Jeg har fortsatt å være med på damedag på Dikemark en gang i innimellom siden innspillingen ble avsluttet. Jeg har gledet meg til hver gang, og skulle helst vært med mye oftere. Det har vært litt kronglete å være tilknyttet Dikemark, da det er nokså lang reisevei fra Oslo uten bil. Jeg har nå søkt om å jobbe på et mottak på Torshov, og håper å kunne være med litt oftere der.

Det å jobbe som frivillig er virkelig noe jeg vil anbefale. Enten det er på asylmottak, eldrehjem, med leksehjelp, som besøksvenn eller hva det måtte være. Det er mange som trenger oss, og det føles godt å kunne være til nytte for noen. Anbefaler alle en tur innom frivillig.no, for å se hva som finnes av frivillig arbeid i nærheten av deg.

I morgen kommer det et innlegg om nestekjærlighet fra psykologen min, Marianne. Ha en fin kveld:)

Mormor er en stor inspirasjon for meg. Hun jobber som frivillig både for Røde Kors og på et eldrehjem.

Se kommentarene

Legg inn en kommentar